Kofi Álvaro Kjølstad Erdal

I et samarbeid mellom meg selv og Vita, ønsket jeg å få fram noe barnlig, men samtidig alvorlig. En sterk hybrid imellom noe uskyldig og skadelig.

underveis I process la jeg merke til at jeg måtte bruke andre sanser som hørsel.

før vi gjorde selve prosjektet ble vi enige om vi ikke skulle ha for god planlegging, at jeg som dems tavle ikke skulle vite hva som kom til å komme, men at det var noe som jeg kom til å finne ut av underveis i mens vi holdt på.

uvitende om hvor lang tid det tok.

for meg var dette den beste måten å visualisere smerte.

underveis la vi også merke til at ideen minnet som et slags religiøst sakrament.